medlemsnytt

Nyttårsforsett og dietter, ingen smal sak!

Kronikk skrevet av Maria Arlén Larsen, lege, forsker og forfatter og Mari-Mette Graff, pedagog, coach og leder i Landsforeningen for overvektige

Har du som mål å gå ned i vekt etter jul og nyttår? Du er ikke alene, hverken i å forsøke en diett, eller at du kanskje allerede har gitt opp. Nå er tiden inne da de fleste gir opp sine nyttårsforsetter. Ikke fortvil, varige endringer er absolutt mulig!

Hver fjerde mann, og godt over hver tredje kvinne, forsøker å gå ned i vekt. Vår ustoppelige kamp mot fett er fascinerende. Om lag fire av ti forsøker å gå ned i vekt, og det er beregnet at vi prøver oss på 126 dietter i løpet av livet. De fleste gir opp etter en til to uker, og etter tre måneder er det under halvparten som fortsetter.

Mari-Mette sin erfaring er ikke unik: Som storslanker har jeg totalt gått ned minst 1 tonn i løpet av livet, fordelt på et utall slankekurer fra jeg var 13 til midt i 40-årene. Supermotivert gikk jeg løs på den ene dietten etter den andre. Oppskriften var nesten alltid sultekur i kombinasjon med hard trening. Kroppen svarte med å forsvare seg gjennom å skru ned forbrenningen og øke sulten. Etter noen uker, i beste fall et par måneder, klarte jeg ikke å stå i mot kroppens overlevelsesstrategier og sprakk og la på meg alle kiloene jeg hadde gått ned, pluss noen til. Det jeg håpet skulle bli en vektmessig nedgang endte med å bli en emosjonell nedtur, der skammen vokste seg større enn kroppen min for hver gang jeg mislyktes.

Helse er langt mer enn vekt!

Tross ulik personlig erfaring med overvekt og fedme, samt ulik formell kompetanse har vi likevel et felles utgangspunkt: Helse er langt mer enn vekt! Vi ser at slankekurer ofte bidrar til dårligere helse, og for mange er starten på et forstyrret forhold til både mat, vekt og kropp.

Etter mange år med jojo-slanking og utallige dietter, er mange med overvekt eller fedme eksperter på diett og det å gå ned (og opp) i vekt. De har masse kunnskap, men de mangler noen brikker for å få til de langvarige endringene. For det er faktisk mulig å få til langvarige endringer. Men, det er vanskelig å gjøre dette alene, uten riktig type oppfølging.

Hva skal til for å få til langvarige resultater?

Det er lett å la seg forføre og begeistre av relutatene som vises i realityprogram som «The Biggest loser» og «16 weeks of Hell», som har hatt premiere denne uken. Men en studie seks år etter «The biggest loser» viser at deltakerne går opp to tredeler av oppnådd vektreduksjon, med betydelig redusert forbrenning. Andre studier viser at de som går på diett for å gå ned i vekt, ser ut til å gå mer opp i vekt enn de som ikke går på diett, særlig dersom man er normalvektig. Også det å gå på diett i ungdomsalder, samt flere diettforsøk i løpet av livet, har vist sammenheng med vektoppgang og overvekt på sikt. Man skal altså tenke seg om hvilken metode man velger å bruke dersom målet er varige resultater. Dette er kanskje en av årsakene til at Helsedirektoratet ikke anbefaler vektreduksjon dersom man har normalvekt eller overvekt.

Men er det mulig å få til langvarig resultater? Ja, det er flere metoder som faktisk virker! Faktorer som øker sjansen for å få til langvarig vektreduksjon er bl.a. regelmessig oppfølging, sosial støtte, regelmessig og samtidig fleksibelt kosthold, daglig bevegelse, god psykisk helse, regelmessig monitorering og god indre motivasjon. Men, når vi vet dette, hvorfor får vi det ikke til i praksis?

Hva kan ti milliarder gjøre for oss?

Fedme er en kronisk sykdom som krever regelmessig oppfølging og behandling. Det er sterke faktorer utenfor oss selv som i stor grad styrer tallet på vekta og mengden fett på kroppen vår over lengre tid, slik som arv, miljø og komplekse mekanismer i kroppen. Det er ikke enkeltmenneskets skyld at vekten øker på befolkningsnivå.

Vi må behandle fedme med kunnskap, realisme, helhet og det må baseres på vitenskapen vi kjenner til. Behandling av fedme krever persontilpasset behandling, da det er mange ulike årsaker til at man har utviklet fedme. Nå kan man få medisiner som støtter vektreduksjon på blåresept, dersom man oppfyller krav for dette. Det er et steg i riktig retning, men vi trenger også et helsesystem som har nok ressurser og verktøy, slik at man kan gi god og omsorgsfull behandling, samt regelmessig oppfølging. For eksempel vet vi at omlag en tredel av de som har fedme også har en spiseforstyrrelse. Noen har derfor behov for behandling av spiseforstyrrelse, andre har behov for nye medisiner, justering av medisiner, vektreduserende kirurgi, behandling for traumer, livsstilsendring og så videre. Tenk om vi kunne ha brukt så lite som ti milliarder, tilsvarende ti prosent av den årlige samfunnskostnaden av overvekt og fedme, til bedre behandling av overvekt og fedme? Og ytterligere ti milliarder til forebygging av fedme og livsstilssykdommer? Det vil kunne hjelpe mange, selv om summen står langt fra det vi som enkeltindivider globalt er estimert å betale ut av egen lomme i håp om å gå ned i vek dette årett: 2460 milliarder kroner!

Vi må behandle fedme med kunnskap, realisme, helhet og det må baseres på vitenskapen vi kjenner til.

Mari-Mette Graff, pedagog, coach og leder i Landsforeningen for overvektige

Vi foreslår at ressursene bl.a. kan brukes slik:

• Kompetanseløft om oppdatert kunnskap om fedme, inkl. om vektstigma og overspising, hos helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten
• Ressurser ut til kommunene, øremerket Frisklivssentraler, som vil kunne bidra aktivt med både forebygging og behandling av fedme
• Ressurser øremerket til regelmessig oppfølging i behandlingen av fedme i primær- og spesialisthelsetjeneste
• Bedre kodeverk i primærhelsetjenesten for behandling av fedme og livsstilssykdommer
• Opplysende og tilgjengelig informasjon om overvekt, vektreduksjon, spiseforstyrrelser og vektstigma

Å øremerke ressurser til behandlingen av fedme og livsstilssykdommer vil gagne befolkningen som helhet. Det vil kunne være med på å utjevne sosial ulikhet, gi bedre helse til alle, samt være et godt samfunnsøkonomisk tiltak. Kanksje vil det gjøre at vi alle får kjenne på kroppen at helse er mer enn vekt. Kanskje blir vi mindre fristet til å hive oss på en mindre gjennomtenkt slankekur, alene, når vi vet at det er mulig å få kompetent hjelp og regelmessig oppfølging der vi bor.

Dette er en kronikk publisert i avisen Nordlys og gjengitt her med forfatternes tillatelse.