Skip to main content

Generelt om lymfødem

Lymfødem er som oftest et perifert ødem som skyldes for dårlig transport av væskeoverskuddet i vevsvæsken.

Menneskekroppen inneholder 60-65 % vann. Hos en person på 70 kg vil det være ca 30 liter vann inne i cellene, 10 liter i den geléliknende substans mellom cellene og ca 3 liter i blodplasma. Væsken mellom cellene, den interstitielle væske kommuniserer med plasma gjennom veggene i de minste blodårene, og den står i åpen forbindelse med de minste lymfeårene som fører overskudd av væske tilbake til blodbanen. Den interstitielle væske er det miljøet som omgir alle cellene.

Interstitiet utgjør ca 12 liter hos et voksent menneske og har to viktige funksjoner. Det er et væskereservoar og området omfatter en vesentlig del av kroppens immunforsvar.

Siden det er et væskereservoar vil for lite eller for meget væske i kroppen gi seg til uttrykk i dette interstitium: For meget væske= ødem. For lite væske= dehydrering. Fibroblast- fibrozyt er den egentlige cellen i bindevevet og disse lager både grunnsubstans og fibre. Hertil kommer også fettceller som har evne til å lagre fett.

Sirkulasjonssystemet for blod består som kjent av hjertet, arterier, kappillærer og vener. Lymfesystemets bidrar til å holde væskemengden konstant i interstitiet og til å transportere protein tilbake til blodbanen.

Hvis økt væske blir liggende i vevet, gjøres denne om til vev. Dette blir omtalt som fibrotisering og det er dette vevet som er et lymfødem.

Væske i vevet= ødem.

Det betegner en tilstand med patologisk økt mengde væske. Øker denne mer en 50-100%, blir ødemet klinisk påvistbart som en deigaktig hevelse. Den samler seg ofte i områder og trykk med fingeren etterlater en grop (pitting on pressure). Det er mange årsaker til at væsken i vevet svikter. Lokale betennelser, traumer, sykdommer i hjerte, nyrer, blodårer kan forårsake dette.

Fibrotisert(organisert) vev= lymfødem

Hvis lymfetransporten svikter, øker væske og proteinmengden i interstitiet og vi få det som betegnes lymfødem. Protein stagnerer i vevet fordi lymfetransporten er utilstrekkelig og hemmer reabsorpsjonen av væske. Det er dette som gjør lymfødem til en kronisk tilstand.

Lymfødem sees i vårt land oftest etter inngrep av cancer med fjernelse av lymfeknuter og ofte i tillegg til dette, etterbehandling av strålebehandling.

Behandlere og behandling
De fleste pasienter med lymfødem trenger behandling for å redusere omfanget av lymfødemet, lindre plager, bedre funksjonen og forebygge komplikasjoner. Lymfødeme i seg selv er ikke smertefullt.
Forskjellige kirurgiske inngrep har tidligere vært vært prøvet, men den konservative behandlingen hos fysioterapeut er den behandlingen som gir de beste langtidsresultatene. Medikamentell behandling har lite for seg.

Komplett Fysikalsk Lymfødembehandling (KFL)
Er effektiv og smertefri. Den eliminerer ikke årsakene, men reduserer lymfødemet i omfang og myker opp fibrotisk vev. Dette gir pasientene bedre mulighet for å fungere i hverdagen.
Komplett Fysikalsk Lymfødembehandling består i manuell lymfedrenasje (60-90 min), hudpleie, bandasjering og øvelser, samt tilmåling/tilpassing av kompresjonsstrømpe.
Behandling må utføres av fysioterapeuter med egen videreutdanning. etterutdanning.

Fase 1 – intensivbehandling:
Daglig behandling til maksimal reduksjon av lymfødemet.
Fase 1 avsluttes med tilmåling/tilpassing av kompresjonsstrømpe, tilpasset etter mål eller standardstrømpe i kompresjonsklasse 1- 4. (fra 22 mmHg- over 60 mmHG)

Fase 2 – vedlikeholdsbehandling:
Lymfødem er en kronisk sykdom som krever jevnlig vedlikeholdsbehandling for å prøve å redusere lymfødemet ytterligere eller for å holde lymfødemet i sjakk.
Hvor ofte man trenger vedlikeholdsbehandling er individuelt, (1 – 4 ganger pr måned er vanlig.)
Bruk av pulsator kan for noen være et hjelpemiddel i vedlikeholdsbehandlingen.

Finne behandler
Mange lymfødempasienter rundt om i landet har problemer med å finne behandler i sitt nærområde. Norsk Lymfødemforening har derfor utarbeidet en landsoversikt over fysioterapeuter med denne spesialkompetansen. Du finner listen i søkbar form nederst på forsiden av webben eller ved å klikke her.
Vi oppdaterer og vedlikeholder listen, som er den eneste komplette liste over fysioterapeuter med spesialkompetanse i lymfødembehandling.
Vi oppfordrer fysioterapeuter som tar etterutdanningen – eller som allerede står på vår liste, men skifter arbeidssted – å varsle oss via e-post til post@nllf.no

Fysioterapeuter med spesialkompetanse i lymfødembehandling
Det er over 400 lymfødembehandlende fysioterapeuter i Norge, og på vår liste du kan søke på navn, adresse, arbeidssted eller by.
Det “offentlige Norge” stiller ingen spesielle krav til fysioterapeuter mht lymfødembehandling.
Etter Norsk Lymfødemforenings mening bør det imidlertid være et krav at de fysioterapeuter som skal behandle lymfødem har tatt etterutdanning i Komplett Fysikalsk Lymfødembehandling. Denne utdanningsbakgrunn er derfor også NLLFs utvalgskriterium for oppføring på foreningens landsoversikt over behandlere, og må kunne dokumenteres.

Lymfødem hos barn

Lymfødem er hevelse som oppstår når klar, proteinrik væske kalt lymfe bygges opp i kroppen. Hevelsen rammer oftest en arm eller et ben.

Barn med lymfødem har hevelse i et lem eller en ekstremitet. Genitalia eller annet vev kan også bli påvirket. Lymfødem kan også føre til hudforandringer, smerte, problemer med daglige aktiviteter og infeksjon.

Kan lymfødem forebygges?

Foreløpig er det ingen forebygging for primært lymfødem. Å unngå sekundært lymfødem er utfordrende; å være bevist tilstanden og minimalisering av traumer i barnets armhule og lyske kan redusere risikoen.

Hvilke tilstander er forbundet med lymfødem?

Lymfødem er assosiert med tilbakevendende infeksjoner, hudforandringer, funksjonshemming og lav selvtillit som kan gi psykiske utfordringer.

Når bør et barn henvises til spesialist?

Ethvert barn med en kjent eller mistenkt diagnose av lymfødem bør henvises til  fysioterapeut med lyfedemkompetanse.

Hvordan diagnostiseres lymfødem?

Klinisk evaluering – De fleste barn med lymfødem kan diagnostiseres ved anamnese og fysisk undersøkelse.
Radiografisk evaluering – En diagnostisk prosedyre kalt lymfoscintigrafi kan bekrefte eller ekskludere lymfødem. Studien evaluerer lymfesystemets funksjon ved å følge opptaket av et materiale som injiseres i det berørte området.
MR kan også foreskrives av barnets lege.

Hvordan behandles lymfødem?

Ikke-kirurgisk behandling

Livsstil – Unngåelse av traumer og iherdig hygiene er eksempler på strategier for å redusere komplikasjoner forbundet med lymfødem.
Statisk kompresjon – Tilpassede plagg vil redusere størrelsen på den berørte ekstremiteten, senke sykdomsprogresjonen og forbedre symptomene.
Pneumatisk kompresjon – En mekanisk pumpe kan brukes til å redusere barnets lemstørrelse og forbedre symptomene.

Kirurgisk behandling

Fettsuging – For noen barn kan fettsuging redusere lemstørrelsen og forbedre symptomene.
Andre typer operasjoner kan også anbefales.
Hva er langtidsutsiktene for et barn med lymfødem?

Lymfødem er en kronisk, progressiv sykdom uten kur. Imidlertid er ikke-kirurgiske og kirurgiske behandlinger i stand til å bremse utviklingen av barnets tilstand, forhindre komplikasjoner og forbedre symptomene.

Menn og lymfødem

Situasjonen for dem som gjennomgår behandling for andre kreftformer er ikke like bra. Dette rammer menn spesielt.

Oppfatningen at lymfødem ikke rammer menn er utbredt, men feil. Mye tyder på at lymfødem er en like vanlig kreft-senskade for menn, som det er for kvinner. Men kunnskapen er mangelfull og informasjonen til menn er for dårlig.

Prostatakreft rammer rundt 5.000 norske menn hvert år. Det er vår aller vanligste kreftformen. Det finnes ulike former for behandling, operasjon er èn. Da blir hele prostatakjertelen fjernet, samt deler av omkringliggende vev. Lymfesystemet blir skadet og ofte blir mange lymfekjertler fjernet. Enten på grunn av spredning, eller av såkalte preventive årsaker.

NLLF er opptatt av informasjon om lymfødem generelt og risiko for lymfødem hos menn spesielt. Både på grunn av underrapportering av skader på lymfesystemet, og fordi menn har krav på like god informasjon om egen helse som kvinner.

NLLF har en egen gruppe på Facebook som heter Menn med Lymfødem. Her kan du spørre likesinnede og treffe andre som kan gi gode råds underveis

Primære lymfødem

De primære lymfødem er den gruppe hvor det ikke foreligger noen skade eller sykdom som kan forklare ødemet.

De skyldes som regel medfødte defekter av lymfeåresystemet. Sykdommen manifesterer seg oftest i under ekstremitetene og er som regel ensidig.

Sekundære lymfødem

Sekundære lymfødem omfatter alle tilfelle der årsaken til skade av lymfekarsystemet er kjent.

. Dette er komplikasjoner til andre sykdommer og er den største gruppen av lymfødem.
Interessert i å vite mer?
Kontakt NLLF og vi kan gi deg dypere informasjon eller henvise videre. Du finner kontaktopplysninger et annet sted på hjemmesiden.

Gode råd om trening

Gode råd om trening dersom du har lymfødem eller står i fare for å utvikle lymfødem:

Oppretthold din normale fysiske evne og bevegelighet ved hjelp av fysisk trening.

Turgåing, svømming, sykling, styrketrening og skånsom (low impact) aerobic trening anbefales.

Sett sammen et treningsprogram med en fysioterapeut som passer dine behov og sykdom.

Start treningen med lav intensitet, som sakte og gradvis øker.

Varm opp før trening og strekk ut og slapp av etter trening.

Unngå formene for fysisk aktivitet som viser seg å forverre lymfødem. Vær oppmerksom på smerter og symptomer.

Bruk kompresjonsstrømpe (hvis du allerede har lymfødem) – selv når du trener.

Har du problemer med nedsatt bevegelighet eller vansker med leddene, så henvises til fysioterapeut med kunnskap om lymfødem.

Informasjon til fysioterapeuter:

Ønsker du å utdanne deg videre innen lymfødem eler lipødem? Kontakt oss gjerne.

Videreutdanning i Komplett Fysikalsk Lymfødembehandling
Etterutdanning i behandling av lymfødem tas på kurs i regi av Skandinavisk Forum for Lymfologi, Vodderskolen i Østerrike eller på Földiskolen i Tyskland.

Videreutdanning i regi av Skandinavisk Forum for Lymfologi
Kurset består i dag av 180 undervisningstimer over 2 x 2 uker fordelt på teori og praksis. (Tidligere besto kurset av 160 timer over tre uker, med oppfølgingsseminar etter et halvt år).
Det undervises i anatomi, fysiologi, patofysiologi, sykdomslære, onkologi, kirurgi, stråleterapi, manuell lymfedrenasje, bandasjering med polstringsmateriale og tilmåling av elastiske kompresjonsstrømper.
Opptaksvilkår: Godkjent fysioterapiutdanning
Skandinavisk Forum for Lymfologi www.lymfologi.no