Menneskekroppen inneholder 60-65 % vann. Hos en person på 70 kg vil det være ca 30 liter vann inne i cellene, 10 liter i den geléliknende substans mellom cellene og ca 3 liter i blodplasma. Væsken mellom cellene, den interstitielle væske kommuniserer med plasma gjennom veggene i de minste blodårene, og den står i åpen forbindelse med de minste lymfeårene som fører overskudd av væske tilbake til blodbanen. Den interstitielle væske er det miljøet som omgir alle cellene.
Interstitiet utgjør ca 12 liter hos et voksent menneske og har to viktige funksjoner. Det er et væskereservoar og området omfatter en vesentlig del av kroppens immunforsvar.
Siden det er et væskereservoar vil for lite eller for meget væske i kroppen gi seg til uttrykk i dette interstitium: For meget væske= ødem. For lite væske= dehydrering. Fibroblast- fibrozyt er den egentlige cellen i bindevevet og disse lager både grunnsubstans og fibre. Hertil kommer også fettceller som har evne til å lagre fett.
Sirkulasjonssystemet for blod består som kjent av hjertet, arterier, kappillærer og vener. Lymfesystemets bidrar til å holde væskemengden konstant i interstitiet og til å transportere protein tilbake til blodbanen.
Hvis økt væske blir liggende i vevet, gjøres denne om til vev. Dette blir omtalt som fibrotisering og det er dette vevet som er et lymfødem.
Væske i vevet= ødem.
Det betegner en tilstand med patologisk økt mengde væske. Øker denne mer en 50-100%, blir ødemet klinisk synlig som en deigaktig hevelse. Den samler seg ofte i områder og trykk med fingeren etterlater en grop (pitting on pressure). Det er mange årsaker til at væsken i vevet svikter. Lokale betennelser, traumer, sykdommer i hjerte, nyrer, blodårer kan forårsake dette.
Fibrotisert(organisert) vev= lymfødem
Hvis lymfetransporten svikter, øker væske og proteinmengden i interstitiet og vi få det som betegnes lymfødem. Protein stagnerer i vevet fordi lymfetransporten er utilstrekkelig og hemmer reabsorpsjonen av væske. Det er dette som gjør lymfødem til en kronisk tilstand.
Lymfødem sees i vårt land oftest etter inngrep av cancer med fjernelse av lymfeknuter og ofte i tillegg til dette, etterbehandling av strålebehandling.