Menneskekroppen inneholder 60-65 % vann. Hos en person på 70 kg vil det være ca 30 liter vann inne i cellene, 10 liter i den geléliknende substans mellom cellene og ca 3 liter i blodplasma. Væsken mellom cellene, den interstitielle væske kommuniserer med plasma gjennom veggene i de minste blodårene, og den står i åpen forbindelse med de minste lymfeårene som fører overskudd av væske tilbake til blodbanen. Den interstitielle væske er det miljøet som omgir alle cellene.

Interstitiet utgjør ca 12 liter hos et voksent menneske og har to viktige funksjoner. Det er et væskereservoar og området omfatter en vesentlig del av kroppens immunforsvar.

Siden det er et væskereservoar vil for lite eller for meget væske i kroppen gi seg til uttrykk i dette interstitium: For meget væske= ødem. For lite væske= dehydrering. Fibroblast- fibrozyt er den egentlige cellen i bindevevet og disse lager både grunnsubstans og fibre. Hertil kommer også fettceller som har evne til å lagre fett.

Sirkulasjonssystemet for blod består som kjent av hjertet, arterier, kappillærer og vener. Lymfesystemets bidrar til å holde væskemengden konstant i interstitiet og til å transportere protein tilbake til blodbanen.

Hvis økt væske blir liggende i vevet, gjøres denne om til vev. Dette blir omtalt som fibrotisering og det er dette vevet som er et lymfødem.

Væske i vevet= ødem.

Det betegner en tilstand med patologisk økt mengde væske. Øker denne mer en 50-100%, blir ødemet klinisk synlig som en deigaktig hevelse. Den samler seg ofte i områder og trykk med fingeren etterlater en grop (pitting on pressure). Det er mange årsaker til at væsken i vevet svikter. Lokale betennelser, traumer, sykdommer i hjerte, nyrer, blodårer kan forårsake dette.

Fibrotisert(organisert) vev= lymfødem

Hvis lymfetransporten svikter, øker væske og proteinmengden i interstitiet og vi få det som betegnes lymfødem. Protein stagnerer i vevet fordi lymfetransporten er utilstrekkelig og hemmer reabsorpsjonen av væske. Det er dette som gjør lymfødem til en kronisk tilstand.

Lymfødem sees i vårt land oftest etter inngrep av cancer med fjernelse av lymfeknuter og ofte i tillegg til dette, etterbehandling av strålebehandling.

Ta kontakt med en fysioterapeut som har en videreutdanning i Komplett Fysikalsk Lymfødembehandling(KFL).

Fysioterapeuten vet hva som skal til for å hjelpe nettopp deg med ditt lymfødem.  Viktig å ikke sammenlikne deg med andre og hvordan behandling disse får. Ingen skal ikke behandles likt.

Det viktigste virkemiddelet er riktig tilpasset kompresjon, samtidig som du holder deg aktiv. Hvis lymfødemet har stått over tid og væsken har utviklet seg tilv ev, så er det tettheten i vevet som oftest bestemmer hvilken kompresjonsklasse du trenger.
Det finnes kompresjon fra kl. 1 (18-21 mmHg) helt opp til klasse 4 Super (60-90 mmHg)
Kompresjonsstrømper skal være på fra morgen til kveld ved et lymfødem.

Det finne to hovedgrupper av kompresjon:

1. Målsydde kompresjonsstrømper. Disse som oftest flatstrikket og blir sydd sammen bak. Disse kan tilpasset nær sagt hvilken som helst form. De kommer i mange forskjellige farger og disse gir en «mikromassasje» i vevet ved aktivitet.
2. Standardstrømper: Rundstrikkede som ofte ser mer elegante ut. Disse kan brukes ved litt lettere (i vevet) og mindre lymfødem

Andre hjelpemidler:
Det finnes også kompresjon til å brukes om natten. Din fysioterapeut kan veilede og råde deg til hvilken type som passer deg. Det søkes om vedtak til regionsforetakene /Behandlingshjelpemidler. Det er fysioterapeuten som søker for deg med bakgrunn i din diagnose og behov.
Noen kan også ha nytte av en pneumatisk kompresjon, pulsator til bruk i hjemmet. Din fysioterapeut kan også søke for deg ved behov for dette.
Ingen av disse hjelpemidlene vil kunne erstatte den daglige kompresjonsstrømpen. Denne sammen med daglig aktivitet(muskelpumpen), er det viktigste hjelpemiddelet som kan gjøre deg bedre lymfødemet.
Det finnes også andre hjelpemidler som kan forsterke kompresjonen i visse situasjoner og hjelpe deg i hverdagen.

Hva kan jeg gjøre selv:
I tillegg til hjelpemidler, vil det å kunne bandasjere sitt lymfødem være til stor hjelp for mange. Bandasjering med spesialpolstring og kortelastiske bind påvirker lymfødemet positivt. Lokalforeninger i NLLF kan organisere selvbandasjerings kurs med en av fysioterapeutene som instruktør.
Meld deg inn i lokalforeningen og følg med i Lymfeposten.
Din innsats gjør lymfødemet ditt bedre!
I starten etter en operasjon vil alle oppleve hevelse og det er kroppen svar på kirurgi. Fastlegen din vil kanskje foreslå vanndrivende medikamenter for å avhjelpe situasjonen, men medikamenter hjelper ikke et lymfødem (væske som har organisert seg som vev).

Komplikasjoner:
Det er flere med sekundert lymfødem som kan få en akutt febertilstand. Denne tilstanden går under mange navn, men omtales som «Rosen»/ erysipelas.
Så ved en akutt høy feber, avgrenset rødhet på huden i lymfødem»siden», skal du kontakte lege!

Finne behandler
Mange lymfødempasienter rundt om i landet har problemer med å finne behandler i sitt nærområde. Norsk Lymfødemforening har derfor utarbeidet en landsoversikt over fysioterapeuter med denne spesialkompetansen. Du finner listen i søkbar form nederst på forsiden av webben eller ved å klikke her.
Vi oppdaterer og vedlikeholder listen, som er den eneste komplette liste over fysioterapeuter med spesialkompetanse i lymfødembehandling.
Vi oppfordrer fysioterapeuter som tar etterutdanningen – eller som allerede står på vår liste, men skifter arbeidssted – å varsle oss via e-post til post@nllf.no

Fysioterapeuter med spesialkompetanse i lymfødembehandling
Det er over 400 lymfødembehandlende fysioterapeuter i Norge, og på vår liste du kan søke på navn, adresse, arbeidssted eller by.
Det “offentlige Norge” stiller ingen spesielle krav til fysioterapeuter mht lymfødembehandling.
Etter Norsk Lymfødemforenings mening bør det imidlertid være et krav at de fysioterapeuter som skal behandle lymfødem har tatt etterutdanning i Komplett Fysikalsk Lymfødembehandling. Denne utdanningsbakgrunn er derfor også NLLFs utvalgskriterium for oppføring på foreningens landsoversikt over behandlere, og må kunne dokumenteres.

Oppfatningen at lymfødem ikke rammer menn er utbredt, men feil. Mye tyder på at lymfødem er en like vanlig kreft-senskade for menn, som det er for kvinner. Men kunnskapen er mangelfull og informasjonen til menn er for dårlig.

Prostatakreft rammer rundt 5.000 norske menn hvert år. Det er vår aller vanligste kreftform. Det finnes ulike former for behandling, operasjon er èn. Da blir hele prostatakjertelen fjernet, samt deler av omkringliggende vev. Lymfesystemet blir skadet og ofte blir mange lymfekjertler fjernet. Enten på grunn av spredning, eller av såkalte preventive årsaker.

NLLF er opptatt av informasjon om lymfødem generelt og risiko for lymfødem hos menn spesielt. Både på grunn av underrapportering av skader på lymfesystemet, og fordi menn har krav på like god informasjon om egen helse som kvinner. Spesielt genitaliaødem kan være vanskelig for menn og kommunisere om.

NLLF anbefaler ellers Facebook-gruppen som heter Menn med Lymfødem. Her kan du spørre likesinnede og treffe andre som kan gi gode råds underveis

Bandasjere genitaliaødem

I denne videoen viser fysioterapeut Kristin Ruder hvordan man selv kan bandasjere seg, eller gjøre det med hjelp av de hjemme.

De primære lymfødem er den gruppe hvor det ikke foreligger noen skade eller sykdom som kan forklare ødemet. De skyldes som regel medfødte defekter av lymfeåresystemet. Sykdommen manifesterer seg oftest i under ekstremitetene og er som regel ensidig.

Sekundære lymfødem omfatter alle tilfelle der årsaken til skade av lymfekarsystemet er kjent. Dette er komplikasjoner til andre sykdommer og er den største gruppen av lymfødem.

Interessert i å vite mer?
Kontakt NLLF og vi kan gi deg dypere informasjon eller henvise videre. Du finner kontaktopplysninger et annet sted på hjemmesiden.

Oppretthold din normale fysiske evne og bevegelighet ved hjelp av fysisk trening.

Turgåing, svømming, sykling, styrketrening og skånsom (low impact) aerobic trening anbefales.

Sett sammen et treningsprogram med en fysioterapeut som passer dine behov og sykdom.

Start treningen med lav intensitet, som sakte og gradvis øker.

Varm opp før trening og strekk ut og slapp av etter trening.

Unngå formene for fysisk aktivitet som viser seg å forverre lymfødem. Vær oppmerksom på smerter og symptomer.

Bruk kompresjonsstrømpe (hvis du allerede har lymfødem) – selv når du trener.

Har du problemer med nedsatt bevegelighet eller vansker med leddene, så henvises til fysioterapeut med kunnskap om lymfødem.

Følg gjerne med på NLLS egne yogawebinarer. De ligger på MIN SIDE. Ny runde kjøres igang i slutten av februar.