• Bevegelsesterapi:
Regelmessig fysisk aktivitet fører til redusert inflammasjon og hypoxi i fettvevet. Viktigheten av fysisk aktivitet kan ikke overvurderes og pasienten kan ha behov for veiledning i egnet trening. Fysioterapeuten kan hjelpe med valg av aktivitet, oppsett av realistiske mål og forsiktig økning av målsetting. Bassengtrening er en treningsform som kombinerer fordelene av fysisk aktivitet og kompresjon.
• Kompresjonsbehandling:
Kompresjon har, og fortsatt er, en viktig del av behandling av lipødem. Mens man tidligere antok at kompresjon var ødembehandling, er begrunnelse for bruk av kompresjon i dag den anti-inflammatoriske effekten i underhudsvevet. Det er mye som taler for antakelsen at aktive bevegelser sammen med kompresjon, forsterker denne effekten og dermed også virker positiv inn på hypoxia i vevet. Av denne grunn blir bassengtrening ansett som spesielt gunstig ved lipødem.
• Psykososial behandling:
Som tidligere nevnt er lipødem ikke en mental sykdom. Men mentale problemer og smerteopplevelser har en sammenheng. Hva disse problemer består av, kan være meget forskjellig, men enkelte faktorer synes å gå igjen hos mange lipødempasienter. Ideelt sett burde lipødempasienten derfor screenes eller undersøkes også på mental helse, så man kan fange opp behov for spesifikk psykoterapi.
Hvis en tenker mindre spesifikk, kan mange lipødempasienter ha utbytte av aktiviteter som mindfullness og yoga. Kontakt med andre lipødempasienter i selvhjelpsgrupper bidrar gjerne positivt. Også økt kunnskap om lipødem og nyere smerteteori kan bidra til å håndtere lipødemplagene bedre. Til sist, men ikke minst, er det for mange pasienter av stor betydning å møte helsepersonell som evner å utvise empati med pasientens plager.
• Vektkontroll:
Mange pasienter med lipødem er i tillegg overvektig og ofte er det fedmen som progressiv, ikke lipødemet. For å få kontroll over lipødemet må både pasient og fysioterapeut tørre å anerkjenne at obesitas er tilstede, hvis det er det. For moderat overvektige pasienter er vektreduksjon likevel ikke første mål, fokus bør være på en sunn livsstil.
The European Lipoedema Forum har følgende syn:
– Unngå kortvarige dietter og jo-jo slanking. Målet må være sunne spisevaner som kan følges livet ut.
– Selv om det nå er akseptert at det ikke er så enkelt som å telle kalorier, fordi de forskjellige næringsstoffer har forskjellig metabolsk effekt (”en kalori er ikke en kalori”), må en likevel fokusere på både inntak og forbruk av energi.
– Maten vi spiser, og måten vi spiser på, kan ha pro- og antiinflammatorisk effekt. Det kan også påvirke blodsukkeret positivt eller negativt og et kosthold som reduserer blodsukkeret er en del av de anbefalte sunne spisevaner:
* Tilstrekkelig lange intervaller mellom måltider, 4- 6 timer på dagtid, minimalt 12 timer om natten.
* Unngå småspising gjennom dagen, og da spesielt søtsaker og snacks som øker blodsukkeret.
* Reduser inntak av raffinerte karbohydrater og sukker så mye som mulig.
* Velg rene matvarer framfor bearbeidet mat.
* Bruk sunne fetter (olivenolje, fet fisk o.m.)
Nyttig informasjon om et kosthold med mindre karbohydrater finner man her
For mer alvorlig overvekt, (BMI over 35- 40) er slankeoperasjon anbefalt. Men BMI hos lipødempasienter, hvor mye av fettet er lagret i bena, kan være misvisende og ved en BMI mellom 35-40 bør en se på forholdet mellom midjemål og høyde (WHtR: midjeomkrets delt på høyden). Pasienter med lipødem og en WHtR mindre enn 0,5 (midjeomkrets mindre enn halvparten enn kroppshøyden) har sannsynligvis lav metabolsk risiko og slankeoperasjon er mindre nødvendig.
(BMI= Body Mass Index, en formel som viser forholdet mellom vekt og høyden).
• Fettsuging:
Fettsuging blir betraktet som et potentielt alternativ i behandling av pasienter med lipødem. Enda er vitenskapelig grunnlag for langtidseffekten av fettsuging utilstrekkelig, men i en rapport som i oppdrag av Helsedepartementet er utarbeidet av fagmiljøene innen plastikkirurgi (01.03.20), foreslås utprøving av fettsuging i offentlig regi for en begrenset gruppe av lipødempasienter. Tilbudet krever betydelig tilrettelegging og evaluering og veien fra en slik rapport til et reelt behandlingstilbud er lang.
• Selvmanagement (les: ”egen ivaretakelse”):
Selvmanagement handler om å ta plass i førersete når det handler om sin egen sykdom, både fysisk og psykisk. Da trengs det kunnskap og muligens innarbeidelse av nye livsstilsvaner. Det er viktig med realistiske mål og en dose raushet når en ikke til enhver tid er på rett vei.
Mye av det som skrives ovenfor, er ikke dagens behandlingstilbud for lipødempasienter i Norge. Praktiske forskjell gjør også at ikke alle Europeiske land kan tilby samme forhold. Likevel bør det være et mål at man strekker seg etter det de retningslinjer som i dag blir ansett til å være basert på vitenskapelige undersøkelser (evidens-based).
